Ny kjøkkenløsning gir spennende muligheter

Planene om en ny og mer effektiv kjøkkenløsning ved Førde sentralsjukehus har vært vurdert, revidert og jobbet med siden 2000. I år, hvor sykehuset for øvrig har 30 års jubileum, ble planene endelig realisert.

For kjøkkensjef Torstein Solset og de andre som arbeider med maten på sykehuset, var det en stor dag da den nye kjøkkenløsningen åpnet i sommer. Men det er ikke bare disse som kan glede seg over dette. Både for pasienter og medisinsk personale betyr dette også et bedre og mer variert tilbud. I tillegg er det en løsning som gir en betydelig økonomisk besparing for sykehuset. - Jeg ser på dette som en vinn-vinn situasjon for alle ved sykehuset. Vi som arbeider med mattilbudet har fått et mer tidsriktig og effektivt system både for tilberedning og drift. Våre pasienter får en høyere kvalitet på maten i tillegg til økte valgmuligheter, og sykehuset vil få en økonomisk gevinst av den investeringen som er gjort i den nye løsningen, sier Torstein Solset.

Engasjement og eierskap

- En av de tingene vi har vært sterkt opptatt av under planleggingen, har vært ønsket om å se hele serveringssystemet under ett. Det har vært viktig å få frem både pasientenes og kjøkkenets behov på en og samme tid. Det er jo ikke slik at det vi tar som en selvfølge også er det for andre. Derfor har vi også jobbet mye med å få med eierne i denne prosessen. Utgangspunktet for det hele var at vi måtte gjøre noe med kjøkkenløsningen vi hadde hatt siden sykehuset åpnet. Da var det i realiteten to valg; Enten å flikke videre på et system fra 70-tallet, eller investere i en ny produksjonslinje som i sterkere grad kunne møte utfordringene i årene fremover, forteller Solset. - Det å skape engasjement og eierskap til denne prosessen fra forskjellige miljøer ved sykehuset, har vært et viktig element både i forhold til å skape aksept for endringene som skjedde under selve ombyggingen, og ikke minst i forhold til de driftsmessige endringer vi har fått etter omleggingen, forteller kostkoordinator Elin Haugen.

Fra venstre matvertene Rønnaug Birkeland Flaten, Ingrid M. Johnsson og Oddbjørg Kjenes.

Matvertenes rolle

- Enkelt fortalt har vi et produksjons-kjøkken for mottakk av varer og produksjon av bl.a. sous vide som så distribueres til mottakskjøkken i 6. og 8. etasje i tillegg til personal- og besøkskantina i 2. etasje. I tillegg til dette har vi fire mobile buffet-vogner. Maten lages og sammenstilles på produksjonskjøkkenet, og hentes deretter av ansvarlig matvert som sørger for ferdigstillingen av maten ute i avdelingene, forteller Haugen. - Dette gir en langt mindre belastning på pleiepersonalet som nå slipper å bruke tid på å servere mat. I tillegg gir det også høyere kvalitet på maten fordi den siste ferdiggjøringen skjer rett før den skal serveres. I forbindelse med mottakskjøkkenene har vi også sitteplasser, slik at de pasientene som kan og vil, får servert maten her istedenfor på rommet. Dette er selvfølgelig en stor forandring i forhold til tidligere, men vi har fått mange gode tilbakemeldinger på denne løsningen. Her gjør matvertene våre en kjempejobb! For mange pasienter er det et hyggelig avbrekk å komme seg ut av sykesengen og spise maten sin sammen med andre. Det stimulerer appetitten!

Økonomien viktig

- Det er ingen hemmelighet at helseforetakene som mange andre har fått et sterkere fokus på økonomi. Derfor var det en stor fordel for oss at vi kunne dokumentere en økonomisk gevinst for sykehuset om vi fikk aksept for gjennomføringen av kjøkkenprosjektet, forteller Torstein Solset. - Gevinsten kommer som en konsekvens av flere ting. For det første har vi effektivisert driften med omleggingene som er gjort, og for det andre har vi redusert råvareforbruket. I tillegg mener jeg vi har fått bedre arbeidsforhold med større variasjon i oppgaver og reduksjon av tyngere og mer monotone arbeidsoperasjoner. Det er jeg overbevist om vil slå positivt ut i forhold til å få ned sykefraværet.

Barbara Nyttingnes t.h. og Anne Lise Hafstad Fluge er denne dagen matverter ved matstasjonen i 6. etg.

Omstillingsprosess

- Det er klart at en omlegging som dette også er en utfordring i forhold til å endre vel innarbeidede rutine både for oss på kjøkkenet, for pleiepersonalet og for pasientene, fremhever Elin Haugen. - Ofte kan disse mentale barrierene undervurderes i en prosess som dette. Vår strategi for å møte denne utfordringen, har vært å bruke tid og ressurser på å informere under veis. Vi har også jobbet hardt for å skaffe oss allierte i andre fagmiljøer ved sykehuset. Tradisjonelt har det ofte vært tette skott mellom avdelinger og miljøer på sykehusene, og vi på kjøkkenet har kanskje ikke vært så synlige i dette bildet. Da er det heller ikke så lett å få aksept for ideer og innspill, og derfor følte vi det var riktig å komme mer på banen for å lette implementeringen av omleggingen, sier Elin Haugen. - Det er klart vi har måttet akseptere enkelte kompromissløsninger under veis, men det er viktig at små detaljer ikke får rokke ved de visjoner og hovedmål man har. Jeg føler vi har kommet langt med denne omleggingen, og at det har vært riktig, ikke minst fordi avdelingene rundt på sykehuset ser det fungerer og gir gode tilbakemeldinger. Likevel er kanskje det viktigste at denne omleggingen har gitt et bedre spisemiljø for pasientene våre. Akkurat det mener jeg har vært undervurdert på mange institusjoner! Det hjelper jo ikke hvor god og næringsrik mat du lager hvis den ikke blir spist. Da er det godt å se at den omleggingen vi har gjort bidrar til et hyggelig spisemiljø som fremmer både trivsel og livskvalitet for våre pasienter, sier Torstein Solset.