Mai Tjemsland er Norges andre Master of Wine

Master of Wine er en svært høyt hengende tittel. Studiet krever mye arbeid og en god del penger. Strykprosenten er stor, desto større glede og muligheter for dem som består og kan smykke seg med tittelen. I mange år har Vinforums Arne Ronold vært den eneste MW i landet, nå kan også Mai Tjemsland sette MW foran navnet sitt. Mai Tjemsland har en lang og variert karriere i restaurantbransjen. Vininteressen ble vekket for alvor da hun og samboeren jobbet hos Norges ambassadør i Paris i 1987. – Det var lettere tilgang, butikker på hvert hjørne, og mange var flinke til å anbefale viner, forteller hun. – Ikke minst var det et helt annet prisnivå, det gikk an å være fattig og ung og eksperimentere med franske viner. Så vi valgte gjerne viner vi ikke hadde smakt tidligere.

Toralf Bølgen inspirerte

– Noen år senere overtok jeg etter Toralf Bølgen på Leangkollen hotell. Han hadde bygd opp en innholdsrik vinkjeller. Jeg måtte prøve å bli like flink som han til å informere gjestene slik at de valgte mat og vin i harmoni. Det var en av grunnene til at jeg bestemte meg for å studere til vinkelner ved Gastronomisk institutt, der jeg tok eksamen i 1996. Nå fulgte noen år da Mai ofret seg for restaurantvirksomhet. I rask rekkefølge startet hun og samboeren John Dahl Lohne Café M, Terra Bar og Restaurant (senere solgt), ConSenzo og Azur (som senere ble Amici) samt Butleren Catering og Amphora Vinoteque.

Superenergisk

Mai Tjemsland snakker fort og energisk. Treningsverk etter litt for hard styrketrening gjør at hun denne dagen beveger seg langsomt og forsiktig, men vi er overbevist om at gangen vanligvis er like energisk som talen. En person som gjennomfører diplomstudiet WSET på et halvt år, har ikke anlegg for å være bedagelig. - Jeg hadde sjekket om det gikk an å ta WSET på et halvt år. Egentlig er det et toårig studium med undervisning i vårsemesteret. Men jeg fant ut at det gikk an å følge ett semester, studere selv og avlegge alle eksamenene etter dette semesteret. Arne Ronold mente at det neppe var gjennomførbart, for mye å lese. Men jeg greide det. Det var helt forferdelig, jeg måtte lese mange netter – men det gikk!

Master of Wine

Mai ble bare mer og mer tørst på mer vinkunnskap. Nå ville hun bli Master of Wine. Alle MW studerer i minst to år før de avlegger praktisk og teoretisk eksamen. Det er et selvstudium støttet av en årlig undervisningsuke i en vinregion og en del turer til London for å delta på smakinger. Det er også nødvendig med støtte fra en MW-mentor – i Norge er det vår første MW, Arne Ronold, som blant annet har hatt denne rollen. – Jeg meldte meg opp i 2005, og besto ”Practical” etter ett år, men ikke teorien. Besto den to år etter. Når en har bestått teorien, kan en levere masteroppgaven. Eksamenene er svært vanskelige, på Practical er det gjennomsnittlig bare 15 % som består, og på teori ca. 30 %! Mange som kommer fra vinimportørene kan mye om ”Global business of wine”, jeg måtte starte på scratch. – Masteroppgaven skal være på ca 10 000 ord og handle om et fagtema, helst innenfor det området man jobber. Jeg valgte å skrive om ”Suksessfaktorer for Bag in Box på det norske vin-markedet”, og foretok kundeundersøkelser på ni Vinmonopol på forskjellige steder i Norge.

Uhyre krevende studium

Hvorfor er det så få MW i Norge – og i verden? Mai forteller at studiet både er tid- og kostnadskrevende: - Det koster ikke mer enn kr 20 000 per år i studie-avgift, men du må stadig reise til London for å delta på samlinger og smakinger. Tror jeg var der to ganger i måneden i snitt. Og det krever minimum 50 % av arbeidstiden din. MW Mai Tjemsland mener at det viktigste er å trene hukommelsen, huske hvorfor for eksempel en Cabernet Sauvignon lukter solbær og mørke modne bær, hvor i verden denne druen dyrkes og hvordan det påvirker stil og aromakarakter. – Det kreves trening og atter trening, påpeker hun.

Gjestenes smak bestemmer

Har så disse dyptgående kunnskapene påvirket vinmenyen på ConSenzo og Cafe M.? – Vi prøver å sette opp et vinkart som passer med menyen og et prisnivå som gjestene er villige til å betale, men har også et veldig godt utvalg av viner fra Bordeaux, Burgund og italienske regioner. Men min smak er ikke den samme som gjestenes. Man skal ha en idé bak vinkartet, men å bruke sin egen smak som rettesnor for vinutvalget er ikke bra restaurantdrift, svarer Mai Tjemsland.

Hva nå?

Etter noen hektiske år vil MW Mai Tjemsland ta det med ro en tid. Men hun vil bruke utdannelsen aktivt. – Jeg håper at utdannelsen skal gi meg en ny vinkling på en jobb i fremtiden, rettet mot vinbransjen og ikke mot restaurant. Men det er så nytt enda. Vi får se hva som skjer…