Jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben!

Hun er kokk hos To rom og kjøkken i Trondheim. Som medlem av Det norske juniorkokkelandslaget vant hun sølv i 11. Culinary World Cup i Luxemburg i 2010. Det ga mersmak og nå ser hun frem til OL i Erfurth i 2012. Her forteller hun om jobben og konkurranser.

Da jeg gikk i syvende klasse, tenkte jeg på å bli konditor. Jeg var glad i kaker og likte å bake, men så ble jeg lei både av kaker og tanken på konditoryrket. Storebroren min var kokk, og det var nok han som inspirerte meg til å utdanne meg i den retningen i stedet.

Jeg begynte hos To rom og kjøkken som lærling i 2008 og tok fagbrev i juni i fjor. Da jeg hadde et halvt år igjen av læretiden, tok juniorlandslagets tidligere kaptein Morten Rathe kontakt. Han spurte om jeg hadde lyst til å bli med på en samling. Jeg møtte en kjempefin gjeng og ble imponert over hvordan de jobbet. Senere spurte de om jeg hadde lyst til å bli medlem av laget. De sa med en gang at det betød mye og hard jobbing. Men jeg er ikke redd for å jobbe og sa ja takk til tilbudet.

Jeg er 20 år og yngstemann på laget. Siden jeg er yngst, er det bare å suge til seg læring som en svamp. I tillegg til at jeg lærer veldig mye, er det morsomt å være med. Vi har en liten pause nå i sommer, men så starter vi så smatt med trening med sikte på kokke-OL i Erfurth i 2012. Der skal også seniorlandslaget delta. Vi skal ha samling én gang i måneden på Sørumsand vgs utenfor Oslo. Der er det kjøkken med alt vi trenger.

Det var kjempeartig at vi kom på 2. plass i Culinary World Cup i fjor. Jeg hadde deltatt i konkurranser tidligere, men dette var første gang for juniorkokkelandslaget, og det ga mersmak. Det er veldig tøft mens det står på, og du blir litt sliten når du ikke har sovet på 30 timer, likevel er det er veldig moro!

Jeg trives veldig godt her på To rom og kjøkken. Roar Hildonen og Alexander Skjefte, som eier restauranten, oppmuntrer oss ansatte til å delta i konkurranser. En venninne som er servitørlærling her, Camilla Laiho Trondsen, tok sølv i Youth Skills i fjor. ”Dere lærer en masse enten dere kommer på første eller tiende plass”, sier Roar og Alexander. Uten deres støtte hadde jeg verken kunnet være medlem av landslaget eller deltatt på konkurransen arrangert av Chaine des Rotisseurs i mars i år, der jeg kom på tredjeplass. Jeg fikk plassen til en som hadde trukket seg, og jeg fikk bare tre dager på å forberede meg. Derfor er jeg kjempefornøyd med en tredjeplass.

Det å jobbe som kokk på en god restaurant blir en livsstil – og du må ha bein i nesa. Jeg har fri annen hver helg og en ubestemt ukedag, Man kan for eksempel jobbe seks dagers uke en uke, og fire dagers uke neste. Slik blir det bra med fritid. Men jeg må stå på når jeg er på jobb. Når jeg har fri, slapper jeg av, trener og besøker familien. Det er viktig å holde seg i form.

En av grunnene til at det er morsomt å jobbe her er at vi får lov til å utforske nye råvarer og prøve nye resepter. Vi får ros av gjestene for maten og omsetningen øker. Ikke minst betyr det mye at jeg har så mange gode kolleger. For tiden er vi seks kokker og fire lærlinger, tjue ansatte totalt. Og jeg gleder meg hver dag til å gå på jobben!