Druetype og terroir avgjør smaken

Her forteller vinkelner Vebjørn K. Aarflot om noen av de druene som er det helt avgjørende utgangspunktet for smaken på vinene vi koser oss med: riesling, sauvignon blanc, chardonnay og grüner veltliner.

Hvite viner er selve sommervinene. De fleste er friske og lette. Noen har duft av epler eller solbær, andre et hint av citrus eller mineraler. Her forteller vinkelner Vebjørn K. Aarflot om noen av de druene som er det helt avgjørende utgangspunktet for smaken på vinene vi koser oss med: riesling, sauvignon blanc, chardonnay og grüner veltliner.

Riesling
– Rieslingdruen gir viner som først og fremst er tørre i stilen, men likevel har en lett sødme. Passer veldig godt til salater, men også til thai-inspirert mat og retter som er krydret med for eksempel carrypaste eller chili. Da passer det perfekt med litt sødme i vinen. Rieslinger har fin syre og friskhet med aromaer av eple og sitrus. – Mange tror at hvis man har en litt syrlig olje/eddikdressing, så skal man ikke ha syrlig vin. Dette stemmer ikke: frisk rett, frisk vin. Olje/edikkdressinger passer derfor veldig godt til viner av rieslingdruen. Det er særlig Tyskland og Østerrike som produserer gode rieslinger. I "den nye verden" har New Zealand utmerket seg. Og selv om riesling har litt sødme, er dette viner av en helt annen kvalitet enn det mange forbinder med halvtørre, tyske viner. Grüner Veltliner Grüner Veltliner gir tørre, litt grønne aromaer, gjerne med lette peppertoner. Denne druen gir ganske kraftige viner, men vinen er ikke eiket. Grüner veltliner egner seg godt til litt kraftige matretter som grillet fisk, gjerne også med en smørsaus. Druen dyrkes blant annet i Østerrike.

Sauvignon blanc
– Sancerre er en av høyt elskede hvitviner i Norge. Den er laget av sauvignon blanc, som blant annet dyrkes i Loire i Frankrike, New Zealand og Australia. Duften blir ofte beskrevet som solbærblader eller gress og er lett å kjenne igjen uansett hvilket terroir den har vokst i. Sauvignon blanc tåler ganske kraftige fiskeretter og litt fetere sauser. Chardonnay - Chardonnay er opphavet til burgundere som Chablis, Montrachet og Mersault, elegante viner med flott syre. Chablis er en spesielt populær vin i Norge. Kun vin dyrket av druen chardonnay i Chablis i Frankrike, som gir et helt spesielt terroir på grunn av masse fossiler og kalk i jorda, har lov til å bære navnet Chablis. Chardonnay-viner er godt egnet for lagring på eikefat. Vinen er tørr og ganske rik i smaken, bare du lukter på den kjennes det som om du står i fjæra! Passer fint til østers, blåskjell og reker, samt kraftigere fiskeretter. Det siste forutsatt at vi snakker om vin som er lagret noen år. Chardonnay er en viktig ingrediens i champagne.

Muscadet (Melon de Bourgogne)
-Til slutt tar vi med noen ord om muscadet-viner! Muscadet-Sèvre et Main sur lie er populære sommerviner, laget på druen melon de Bourgogne. Druen melon de bourgogne dyrkes i Loire-dalen i Frankrike. Vinen er lett, litt perlende og mange av dine gjester vil sette pris på et glass muscadet på terrassen en sommerdag. I tillegg til å være en flott terrassevin, passer den fint til reker og annen enkel mat.

Om begrepet ”terroir”

Dette franske ordet betyr egentlig område eller jord, og brukes blant annet for å betegne vokseområder for druer fordi dette betyr mye for smaken. Begrepet dekker forhold som jordsmonn, jordas sammensetning med hensyn til mineraler, kalk, fossiler etc., temperaturforhold, sol/skygge. Lammekjøtt et godt eksempel fra hjemlige forhold på hvilken innvirkning voksestedet har på smaken. Hvis lammene får beite på holmer og skjær på Vestlandet, vil kjøttet få karakter av salt sjø og friskt gress. Lam som beiter i fjellandskap smaker annerledes. Plantene og gresset disse lammene spiser har en helt annen næringssammensetning, de vokser ekstra langsomt og får et annet smaksbilde.

Av Turid Kjersem

PS: Dette er en artikkel fra SMAK ved Nils Henrik Sjo. Bladet utarbeides for ASKOs kunder og forbindelser. Abonnementet er gratis. Du kan bestille abonnement her