Det er mye oppdragelse i god mat

- Et godt måltid er det nærmeste man kommer hverandre med klærne på, humrer turbobudeia Bodil Nordjore. Med lokale mattradisjoner som ledestjerne loser hun 18 ivrige studenter gjennom årskurset i tradisjonsmat på Raulandsakademiet i Telemark.

 

- Å lage et tradisjonsmåltid sammen gjør at vi må forholde oss til hverandre i et arbeidsfelleskap. Det ligger mye god oppdragelse i det, påpeker Bodil. Studentene hennes har nettopp tatt turen til en annen forelesning, så det er tid til en kaffekopp, en liten pust i bakken og noen god-ord om norsk mat. - Jeg mener helt klart at norske råvarer er i en særstilling internasjonalt. Den ekstreme naturen vår gjør at tingene modnes langsomt. Dette gir en smak og kvalitet som er unik.

Bodil Irene Gunnarsdotter Nordjore vokste opp i Byrte i Tokke kommune, og bor og arbeider i Vinje i Telemark. Mat og matlaging var en viktig del av oppveksten, og nå jobber hun med å bringe denne arven videre. I 25 år har hun spredd matglede og kunnskap om lokale mattradisjoner til mennesker fra hele landet, og videre utover landegrensene. I 2005 fikk hun Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris, og i fjor fikk hun Telemarks fylkeskulturpris for sin matkulturelle innsats. For ikke lenge siden deltok hun på "Norway Day Festival" i San Fransisco, hvor hun av amerikanerne ble omtalt som "The New Julia Child", etter den legendariske amerikanske matdronningen.

Mat gir mestring
Bodil er spesialpedagog og lektor i tradisjonsmat. Hun snakker mye om mestringsmat. - Mat gir mestring. Tenk på det å spise et helt fremmed måltid. Tenk deg at du får servert smalahove for første gang. Og det skal du spise, med øyne og alt. Gjør du det, har du mestret deler av en kultur, og forstår kanskje andre deler av den samme kulturen på helt nye måter. Bodil har hatt kursdeltakere fra både mattilsyn og departement som nettopp har kommet for å lære om det sosiokulturelle aspektet ved lokale mattradisjoner.

Mat fra hele Norge
- Matkulturen i Norge kan grovt deles inn i to; kyst- og innlandstradisjoner. Og det er spennende å se hvordan tradisjonene vandrer fra sted til sted, for så å endre seg til noe nytt. Folk møter folk, og nye kulturer oppstår. Studentene strømmer inn i Gardsjordstoga igjen. Stoga står som en del av tunet på Raulandsakademiet, og det er her inne matlagingen foregår. Det er tid for graving av laks. Det er 10 samlinger i løpet av årskurset på akademiet. Kurset, som går ved Høgskolen i Telemark med studiested i Rauland, samler studenter med alle mulige bakgrunner. Her er leger, matvareprodusenter, lærere og butikkmedarbeidere. Det er tre hele studiedager per måned, og et gjennomført kurs gir 30 studiepoeng. I løpet av året lærer deltakerne om alt fra ysting, safting, sylting og hermetisering til slakt og nedskjæring av elg, gris, hjort og lam. Speking, salting, røyking av kjøtt og pølseproduksjon blir det også tid til. Og selvsagt lutefisk og rakfisk. For å nevne noe. I januar går turen til ”Grüne Woche” i Tyskland, for litt internasjonale impulser. Identitet - Det er viktig for alle deltakerne her å gjøre kunnskapene til sine egne. Få virkelig trygghet på det de lærer. Samtidig håper jeg at alle blir enda mer nysgjerrige på alt som har med tradisjonelle matskikker å gjøre. Det er så mye spennende å ta tak i. Spesielt nå rundt juletider. Julen er vel den sterkeste fellesnevneren vi har når det gjelder mat, forteller Bodil, som nettopp har kommet med praktboka ”Go Jolemat”.

Bedre muligheter for produsentene
Bodil er opptatt av at det skal bli enklere for lokale produsenter å slippe til med varene sine. - Jeg tror det kreves litt for mye av de små lokalprodusentene på ting som ikke har med maten i seg selv å gjøre. De har jo ikke et stort markedsføringsapparat i ryggen som står klare til å dytte produktene ut i markedet. Litt mer nysgjerrighet og drahjelp fra de store oppkjøperne ville gjort seg. Vi har jo så mye spennende å ta av i landet vårt, påpeker hun. - Hvis du for eksempel besøker en restaurant i en norsk kystby, kan du risikere å få servert fisk fra et helt annet kontinent. Det gir jo ikke mening. Det er de lokale råvarene, tilberedt med en lokal, tradisjonell spiss som gir det nødvendige lille ekstra, avslutter Bodil, setter fra seg kaffekoppen og haster ut på kjøkkenet.

 

	Hva betyr lokalmat for deg?
Cecilie Tufte, Brevik i Telemark - Videreføring av kultur og tradisjon. Jeg synes det er viktig å ta vare på og bruke lokale råvarer.	Hilde Åsnes Tjønn, Vinje i Telemark - Kjente råvarer fra nærmiljøet. Det gjør meg trygg på kvaliteten.	Hanne Charlotte Kløvstad, Ullensvang i Hardanger - Jeg har vokst opp med jakt, fiske og tradisjonsmat. For meg betyr lokalmat tradisjoner det er viktig å videreføre.